Fra mekanisk verksted til byutviklingsarena

Fra 1860-tallet begynte en etablering som til slutt gjorde at man ikke så skogen for bare sagbruk i Fredrikstad-distriktet. Denne etableringen fant sted 20 år før Østfoldbanen ble anlagt, og sagbrukseierne fikk tidlig erfare hvor tungvint det var å ha nærmeste verksted for reparasjon av maskinene sine i Oslo. Dette var bakgrunnen for at brødrene Jens og Andreas Jensen og Knud Dahl etablerte Fredrikstad Mekaniske Verksted (FMV) i 1870. De representerte Myrens Verksted i Kristiania som på denne tiden var en av landets ledende leverandører av sagbruks- og høvlerimaskiner.

FMV vokste fort, både som servicebedrift for sagbrukene, og som leverandør av verkstedtjenester til det øvrige næringslivet i nedre-Glommaregionen. Etter hvert ble det bygget stasjonære dampmaskiner, lokomobiler, skipspumper, kjerrater, kraner, jernbanevogner, teglverksmaskiner og maskiner til møller, tresliperier og kjemiske fabrikker.

FMV – største skipsverft i Skandinavia
Allerede i 1873 hadde FMV levert sitt første dampskip, men det var først da overgangen fra seil til damp for alvor skjøt fart at skipsbyggingen på FMV tok av. I 1894 inngikk resten av Kragerøens Verft i det nye verkstedet, og ved århundreskiftet sysselsatte FMV 400 mann. I 1909 var FMV blitt den syvende største arbeidsplassen i Norge.

I 1914 var tallet ansatte kommet opp i 1.062. Samtidig begynte det å gå nedover med trelastindustrien, og FMV eller "Værste" kunne tilby nytt arbeid til dem som ble overflødige på sagbrukene.

I historisk sammenheng vil "Værste" først og fremst bli husket som et meget stort skipsverft, i perioder faktisk størst i Skandinavia. Fra 1873 til 1987 ble 443 skip bygget her. Alt fra passasjerskip, lasteskip og store tankbåter, til havforskningsfartøy, torpedobåter og spesialiteten, hvalbåter. Etter hvert ble "Værste" kjent for sin dampmotor og "kjelene på dekk" som ga skipene større lastevolum. Det største skipet levert av FMV var på 132.250 DWT.

På det meste jobbet 2.500 menn og kvinner på FMV. Men også en lang rekke underleverandører arbeidet med oppdrag for verftet, og det anslås at FMV ga arbeid til så mange som 7. - 8.000 mennesker på det meste.

Nye eiere og dreining mot offshore
I 1981 ervervet Moss Rosenberg Verft AS aksjemajoriteten i FMV og selskapet endret navn til "AS Nye Fredrikstad Mekaniske Verksted". En stor restrukturering og reorganisering ble iverksatt for å konsentrere virksomheten om bygging av LNG-skip og oppdrag for offshoreindustrien. I perioden 1981 til 1987 ble det som følge av dette gjort store offshoreleveranser. Dessuten ble det levert OBO-carriere, LPG-skip og RO-RO-skip. Etter å ha kjøpt ut minoritetsaksjonærene i 1986 ble Kværner eneste eier. Selskapet endret igjen navn til "Moss Rosenberg Verft AS/Moss Fredrikstad Verft".

Det siste arbeidet som ble levert var innredningen av et finskbygget skrog til en shuttletanker på 117.500 DWT. Med et synkende marked i Nordsjøen og i bransjen for øvrig, så Kværner i 1987 ingen annen utvei enn å avvikle bedriften. Eiendomsmassen ble overført til Kværner Eiendom AS som i 1998 la verftsområdet ut for salg. En 118 år lang æra var dermed slutt.

Revitalisering av området med Værste AS
I desember 1998 solgte Kværner Eiendom AS det vesentlige av bygninger og tomteområder til et nystartet selskap etablert av en gruppe lokale eiere og investorer. Det nye selskapet, som betegnende nok tok navnet Værste AS, ble etablert med formål å revitalisere det enorme området til beste for Fredrikstad og byens innbyggere.